Bord lagd på gammelmåten

Det er når man forstår hvor mye arbeid som ligger bak bygginga av et hus som Gammelstu at man blir skikkelig ydmyk over å overta ansvaret. Bare det å hugge tømmer, frakte det, avbarke det og som her: lage bord av det. Bildene er fra tømmerkurset på Håndverksdagene på Røros, hvor jeg deltok på malerkurs med Jon Brænne. 

 

Vindusrestaurering

Jeg har utsatt denne jobben ganske lenge fordi jeg var redd for at den ville bli for vanskelig, men etter å ha bygd opp litt mot på kurs med vindusrestaurerer og malermester Hans Albäck tok jeg vinduene ut, alle sammen på én gang..!

 

Og jeg oppdaget at dette faktisk er en veldig artig jobb! Hvis man har godt lys og tar det med ro kommer man langt. Man må være forsiktig, grundig og vite litt om materialene man bruker og rekkefølgen på ting. De finnes masse info om dette på nett. Jeg legger derfor ikke ut egne, beskjedne erfaringer her, men se feks: http://www.gamlehushageroginterior.no/reportasjer/15-vinduer/189-vindusrestaurering-trinn-for-trinn  
-her er er også fremgangsmåten for spunsing (utskiftning) av råtne partier tatt med!

I første omgang er det vinduene på oversiden av huset (mot sør-øst) som blir restaurert. Disse er like gamle som huset, altså over hundre år. Vinduene på den værharde siden har jeg dekket til over vinteren og jeg skal vurdere utpå våren om disse er verdt å restaurere, eller om det skal kjøpes nye. Disse er lagd lokalt i Osen på slutten av 70-tallet, og har ikke klart påkjenninga fra vær og vind særlig godt. Materialet som er brukt ser ut til å være mindre tettvokst enn det i de gamle.  

 

Trevirket i de gamle vinduene er veldig godt. Hvis jeg passer på dem videre vil de kunne vare i minst hundre år til!

 

Speedheateren skal varme og løsne kittet, men brenner også treverket; jeg valgte å dekke til de partiene som ikke skal behandles. Hans Albäck mener man ikke bør bruke speedheater overhodet, men heller bygge en kasse til vinduene. Ved hjelp av varmepistoler varmes lufta i kassen opp, og vinduene ligger der til kittet løsner. Skånsomt, men litt for omstendelig for meg.  

 

Og så er det veldig, veldig viktig å merke glassene og rammene godt, sånn at alt kommer på rett plass igjen!

Nye, gamle kjøkkenskap

 

Under oppryddinga i Skottet fant jeg to gamle skapdører fra den opprinnelige kjøkkeninnredninga, malt med den første, mørkere grønnfargen! En ekte skatt med andre ord.. Når jeg finner slikt som dette blir jeg så utrolig takknemlig for at de før meg har sett verdien i å ta vare på ting selv om de ikke lenger skulle brukes.

Disse dørene lagde jeg et midlertidig skrog til av farmors utrangerte bokhyller. Når jeg en dag blir finsnekker nok til det skal jeg lage et mye flottere skrog, helt uten bruk av stjerneskruer..

Vindusmysteriet!

Det er rart, men jeg har aldri sett at noe er "feil" i fasaden på Gammelstu! En venn gjorde meg oppmerksom på det for ikke så lenge siden.

Se på de små vinduene i loftsetasjen på hver sin side av tilbygget. Det ene har fire ruter, det andre seks. Det er vinduet med seks ruter som virker eldst av de to; det har veldig elegante sprosser, mens vinduet med fire ruter i virker litt grovere. Jo eldre vinduer er, dess mindre glassflater og finere sprosser har de ofte. Jeg tror derfor at huset opprinnelig har hatt disse seksruta vinduene på begge sider, men hvorfor har de da skifta ut det ene senere? Kanskje huset ble bygd slik det står nå, med forskjellige vinduer på hver side? Uansett synes jeg jo at det er viktig å ha noen feil, så vinduet får stå, selv om "antikvaren" i meg gjerne vil tilbakeføre huset til opprinnelig stil -jeg vet jo heller ikke hva som faktisk er opprinnelig eller ei hva dette vinduet angår.