Vindusrestaurering

Jeg har utsatt denne jobben ganske lenge fordi jeg var redd for at den ville bli for vanskelig, men etter å ha bygd opp litt mot på kurs med vindusrestaurerer og malermester Hans Albäck tok jeg vinduene ut, alle sammen på én gang..!

 

Og jeg oppdaget at dette faktisk er en veldig artig jobb! Hvis man har godt lys og tar det med ro kommer man langt. Man må være forsiktig, grundig og vite litt om materialene man bruker og rekkefølgen på ting. De finnes masse info om dette på nett. Jeg legger derfor ikke ut egne, beskjedne erfaringer her, men se feks: http://www.gamlehushageroginterior.no/reportasjer/15-vinduer/189-vindusrestaurering-trinn-for-trinn  
-her er er også fremgangsmåten for spunsing (utskiftning) av råtne partier tatt med!

I første omgang er det vinduene på oversiden av huset (mot sør-øst) som blir restaurert. Disse er like gamle som huset, altså over hundre år. Vinduene på den værharde siden har jeg dekket til over vinteren og jeg skal vurdere utpå våren om disse er verdt å restaurere, eller om det skal kjøpes nye. Disse er lagd lokalt i Osen på slutten av 70-tallet, og har ikke klart påkjenninga fra vær og vind særlig godt. Materialet som er brukt ser ut til å være mindre tettvokst enn det i de gamle.  

 

Trevirket i de gamle vinduene er veldig godt. Hvis jeg passer på dem videre vil de kunne vare i minst hundre år til!

 

Speedheateren skal varme og løsne kittet, men brenner også treverket; jeg valgte å dekke til de partiene som ikke skal behandles. Hans Albäck mener man ikke bør bruke speedheater overhodet, men heller bygge en kasse til vinduene. Ved hjelp av varmepistoler varmes lufta i kassen opp, og vinduene ligger der til kittet løsner. Skånsomt, men litt for omstendelig for meg.  

 

Og så er det veldig, veldig viktig å merke glassene og rammene godt, sånn at alt kommer på rett plass igjen!