Gammelstu i NCS-koder

Dør kjøkken originalfarge rød s 4050 y80r

Den mørkeste grønnfargen på kjøkken slik huset stod da jeg overtok (dørkarmer, vinduskarmer var malt i denne før jeg malte dem hvite) 2020 g80y

Blå gang (nå malt hvit) s 2020 -B

Mørk blå farge gangloftet s 4030-b på vegg/s 4030 r 90 b på mur 

Dette rommet var grønt allerede da jeg overtok, men det stod igjen områder med originalfarge slik at denne fargen kunne måles. Før den mørke blåfargen var det en lys blå-lilla farge på rommet.

Rosa rom oppe: s 2050 r 10 b. Dette rommet er malt med en anilin-farge som var svært populær ved århundreskiftet. Dessverre var disse pigmentene ikke lysekte, og fargen er derfor meget flekkete (mørk der bilder og andre gjenstander har hengt) Dette er originalfargen på rommet.

 

Oker på dørene i loftsgang: s 3020 y10r

Grønnfarge på rom ved siden av rosarom: s 4020 g 30y

Stua, rød: s 4050 y 90 r

 

Gammelrosa gang: s 3020 y 60r

Denne gangen har vært lysere rosa tidligere. Den nåværende gammelrosa ble malt i perioden Gammelstu var sommerhus (mellom 1962-1990)

Grønnfarge fra første gang kjøkkenet var grønt, malt på de opprinnelige kjøkkenskapsdørene:

s 3030 g80y

og brun-lilla farge, første strøk kjøkken, finnes inne i hjørneskapet: s 7010 y50r
-se innlegg om Gammelkjøkkenet for bilder av disse. 

Oppvaskstemning

Dette er et innlegg som ikke dokumenterer noe som helst annet enn at det er veldig fint når lyset om ettermiddagen kommer inn gjennom kjøkkenvinduet og avslører dampen fra nyvaska kopper.  

 

                         

Fargeundersøkelse

Jeg har lagd fargetrapper i det gamle kjøkkenet for å prøve å finne ut hvordan det har sett ut der opp igjennom årene. Å lage en fargetrapp er å fjerne ett og ett lag med maling på de forskjellige delene et rom består av: vegger, karmer, innredning osv.

Jeg har blitt litt klokere av det, men også litt mer forvirra. Det er ikke alltid man møter på en farge man forventer, og ikke alltid man klarer å sette sammen informasjonene til noe som gir et klart svar.

Dette er fargetrappene jeg lagde i det gamle kjøkkenet:

På dørkarmen. Denne har vært brun (sannsynligvis grunning) så rød, som dørene, senere lyseblå-grå, og til slutt grønn.

                              På døra: Brun (grunning) rød, lys grå-blå og til slutt grønn. Dør og dørkarm har altså alltid vært malt i samme farge, mens vi i dag er vant til at karmene er hvite selv om døren har en annen farge. Jeg fikk ikke frem den lyse blå-grå fargen i denne trappa på døra, da malingsfjerneren tok for mange lag av gangen. Jeg undersøkte derfor ett sted til på samme dør, og fikk der frem blåfargen.

 

 Veggen: Lys lilla-grå (grunning?) så mørk brun-lilla, deretter eplegrønn, lys grå-blå, så lysere grønn (den fargen som var der da jeg begynte undersøkelsene før jeg selv malte grønt) -og til slutt den grønnfargen jeg malte da jeg overtok.

Kjøkkeninnredninga: først eplegrønn (både skuffer og selve skroget) -så er det en lys gulfarge som kun har vært brukt på denne seksjonen, det finnes nemlig ikke spor av den på vegger etc. Sannsynligvis er dette en hvit linoljefarge som har gulna fordi den ikke har fått lys, og har blitt brukt i kombinasjon med lyse grå-blå skuffer (eventuelt har hele benken vært ensfarga hvit/lysegul en periode). Deretter viser fragetrappen på skuffene altså en lys blå-grå, så gammelrosa da kjøkkenet ble flytta til kammerset -og til slutt ble de malt med rødt, av meg.

Selve kjøkkenbenken, eller "skroget" som jeg kaller det: først eplegrønt, så lysegult og nå hvitt. Det vil si at skuffer og skrog ikke har vært malt i samme farge bortsett fra den første gangen, da alt var eplegrønt.

Konklusjon:

Jeg tror rommet har vært brun-grå-lilla med røde dører, rød list osv i begynnelsen. Jeg forstår ikke at en lysesere grå-lilla ligger bak den mørke brun-lilla, for det er en veldig mørk farge, og de hadde jo i tillegg dårlig arbeidslys på den tiden da dette ble malt. Jeg har prøvd å vaske den, fordi den jo har stått i over hundre år i et rom med mye vedfyring etc, men den blir ikke lysere, så så mørk ser det altså ut til at den har vært, iallefall tilnærmet. Den røde lista, den brun-grå-lilla veggen og det brune gulvet passer forøvrig veldig fint sammen.

Dette er at av de første strøkene maling i gammelstu, ses på veggen i hjørneskapet. Fargen har blitt målt til å være S7010 Y50R. 

Senere ble kjøkkenet eplegrønt, både på innredning og vegger. Det er kun få deler av denne innredingen med eplegrønn farge som fortsatt finnes (skapdørene som jeg fant -se innlegg om gammelkjøkkenet- -og separatorbenken, etter malingsfjerning av de øverste lagene). Fargen er målt til å være S 3030 G80Y.

Ved modernisering av dørene osv ble kjøkkenet malt lyst blå-grått -dette gjelder vegger, dører, skuffene i kjøkkenbenken osv. Den gamle innredningen ble da fjernet/revet. Det kan se ut som om den gamle separatorbenken ble tatt vare på, men satt ut av kjøkkenet, for denne er ikke malt blå. Den kom tilbake inn på kjøkkenet igjen i neste periode, og ble da malt i den fargen som var her da jeg begynte å restaurere: lysegrønt.

Magisk! Regenerering med linolje

På øverste del av veggen i stua var malinga ødelagt, sannsynligvis pga vasking med veldig sterk såpe. Skillet mellom ødelagt og opprinnelig maling ses tydelig midt på veggen til høyre for skapet.  

Jeg påførte kokt linolje på øverste del av veggen, og nå ser den slik ut:

Linolje er fantastisk!

Gammelkjøkkenet

Etter at Gammelstu ble fraflyttet i 1962 ble kammerset mellom gammelkjøkkenet og stua ominnredet til kjøkken. Gammelkjøkkenet var derfor et rom som jeg aldri hadde sett i vanlig bruk. Så lenge jeg kan huske har det vært lager der. 

Da jeg fikk ryddet ut av lageret/gammelkjøkkenet (se innlegget "I begynnelsen var det rotete") stod jeg i et stort rom med lys fra to sider, et lite vegghengt hjørneskap, en kjellerluke og en utslagsvask. Veggene var malt i en lysegrønn farge, mens dørkarmene var holdt i en grønnfarge som var mørkere og mindre gul enn veggen. Rundt hele rommet var det en rød list oppe ved taket. Denne rødfargen hadde mye blått i seg, og fremstod som kald og ren.

  Kjøkkenet har minst hatt minst fire forskjellige hovedfarger etter hva jeg kan se ved fargeundersøkelser:

 Før den lysegrønne perioden som var der da jeg overtok var kjøkkenet malt i en lys grå-blå farge.  Før denne lyse grå-blå var det en litt mørkere grønn farge. Det er fortsatt spor av denne flere steder på kjøkkenet, blant annet i luka inn til kammerset (se bilde under) -der hvor husets telefon forøvrig tidligere var fastmontert!
  

 Før den første grønne fargen var rommet malt i en mørk brun-lilla farge som fortsatt er intakt på veggen inne i hjørneskapet.

Den røde lista rundt ser ut til å ha vært rød alltid, både gjennom den eventuelle brun-lilla tiden, den blå-grå og de to grønne.

 

Så overtok jeg huset, og det hvite feltet på veggen er min utålmodighet: jeg begynte å male på dette rommet før jeg hadde fått tenkt meg om... Jeg angret, og malte over det hvite igjen med en grønnfarge som er tilnærmet lik den originale. Man kan se forskjellen på de to fargene i skillet midt under luka i veggen. Fra døra og til midt under luka er det altså hatt på ny maling. Senere malte jeg hele rommet i denne nye grønnfargen. Mer om det lenger ned i innlegget.

                 Forskjellig farge på ventre og høyre side av døren. Siden med bryter er nymalt. 

Dørene får sin historie skrevet i et eget innlegg.

Der vedkomfyren hadde stått var det i sin tid naturligvis en pipe. Man kan tydelig se hvor komfyren har stått fordi gulvet der ikke er lagd av tre, men av mur. På den andre siden av av pipa (ute i skottet) var det en grue. Da pipa ble revet -sikkert samtidig med at skottet ble bygd rundt 1968- ble det et hull i veggen i kjøkkenet der hvor pipa/brannmuren hadde vært. Sannsynligvis ble gammelkjøkken da omgjort til lager, og nytt kjøkken bygd i kammerset: bare løse planker stod lent opp for å dekke  til                                                          hullet. 

                                          Pappa stod for å bygge ny vegg i åpningen.

Her har jeg begynt å male der hvor jeg abolutt ikke skulle malt: den røde lista rundt taket var originalfarge, men ble overmalt med den samme grønne fargen som på veggen..

Jeg lærte fort hvor galt det kan gå når man vet at man har malt litt for mye, men man i stedet for å stoppe tenker at hvis man bare maler litt til så blir det nok bedre. 

Hvis bare skapdørene får en annen farge feks, så blir det sikkert kjempebra. Men det blir det jo ikke..

Etter alt for mye rød og hvit og grønn maling i forskjellige kombinasjoner (alt var attpåtil  vannbasert maling fra Jotun, for dette var før jeg hadde oppdaget linoljemalinga) endte jeg med å skrape av det meste og starte forfra..

Hjørneskapet led samme skjebne som resten av rommet. Skapet var lysegrønt som veggene da jeg overtok, men ble deretter malt i så mange strøk av rødt og hvitt i forskjellige kombinasjoner at jeg til slutt valgte å bruke malingsfjerner for å komme ned til bunnen igjen. Tradisjonen er at slike skap i en kjøkkeninnredning males i samme farge som veggen; de "pyntes" ikke med kontrastfarger. 

 

 

Det beste jeg kan si om denne perioden er at jeg ble klokere av den. Mer tålmodig. At jeg aldri tester farger på fast inventar mer, men bruker løse planker.

 

Gulvbelegget som lå på topppen av kjøkkenbenken ble tatt av og den grønne malinga som befant seg under ble fjernet. Danske Jonas hjelper til. Kjøkkenbenken stod forøvrig ikke i dette rommet da jeg kom til Gammelstu, men i kammerset, som ble brukt som kjøkken gjennom hele perioden hvor Gammelstu var sommerhus. Opphenginga på veggen er ikke originalt tilhørende kjøkkenet: dette er klesopphengingslister jeg tok fra kleskottet i gangen, og de er nå flyttet tilbake dit. Kjøkkenbenken er forøvrig lagd av farfar spesifikt til dette rommet. 

 

Hjemmelagd maling

I starten av oppussinga var det dessverre min utålmodige og impulsive side som fikk bestemme farten (se feks forrige innlegg, "Gammelkjøkkenet") De feilene jeg har gjort (som feks å male over flere originalfarger) har jeg gjort på tross av at jeg faktisk har følt et ekstra ansvar for å gjøre nettopp denne delen av oppussinga på respektfullt vis, i og med at min oldefar var maler. Men jeg blir så altfor ivrig..

Nå prøver jeg å gjøre det godt igjen. Jeg lager min egen maling, fargesetter den med pigmenter, tenker før jeg maler -og jeg vært på kurs med en av de beste innenfor feltet, malerikonservator Jon Brænne. Slik har jeg sørget for å ha følelsen av at både min døde oldefar og en av Norges fremste kulturvernere ser meg over skulderen mens jeg holder på.

                                                    

 

 Her er min første røde! Malingen jeg lager her er en egg-olje-tempera. Den består av kokt linolje, egg, vann og pigment. Dette blir en veldig slitesterk maling. 

Alle pigmenter har forskjellige egenskaper, og malingene man kan lage med dem skal ha forskjellig forhold mellom vann, olje og pigment for å bli optimale. Egg-olje-blandingen er dog alltid den samme: like mange gram olje som egg, og pigmentet bløtlegges alltid i vann før egg og olje tilsettes og alt piskes opp med stavmikser. Jeg har her fulgt en oppskrift fra boken "Jordens färg" av Milis Ivarsson. Pigmentet er kjøpt fra hennes firma Av Jord. Begge deler anbefales: http://avjord.se/ 

 

Tidligere blå do-dør, nå rød, malt med egg-olje-tempera.  

Mugg dessverre

Under stuevinduet på veggen i retning mot hagen ble "pappen" veggene er kledt med fjernet, og mugg dessverre funnet. Området slo dog ikke ut på fuktmåling, og en panelbit ble fjernet og tømmeret bak var i orden, så dette er sannsynligvis en gammel muggskade fra før bordkledningen på denne siden av huset ble skiftet i 1977. Siden det ble tett da har fuktskaden (og muggen) tørket inn.
  

 

I og med at jeg ikke har sett bak pappen på resten av veggen vet jeg ikke om det befinner seg mer mugg i stua. Uansett vurderer jeg at eventuelle andre muggskader ikke gjør særlig stor skade så lenge de er uttørket og ikke lenger i vekst, og dessuten innestengt bak den tykke pappen. Innelufta i stua er bra, det lukter ikke mugg/kjeller/fuktig der og den røde veggen er for "verneverdig" til å taes ned bare for å se hva som eventuelt er bak den. 

 

Oldefars sjablonger

Min oldefar, Elias Johannessen Sletta, var dekorasjonsmaler. Jeg var så heldig å finne masse sjablonger etter ham i en kasse på kvisten i Gammelstu. Noen av dem er fabrikkslagde og masseproduserte, andre har han lagd selv. Slik jeg har forstått det kan man se på papirkvaliteten i sjablongen hvorvidt de er det ene eller det andre, og hvis man er ekspert på området gjenkjenner man selvsagt de masseproduserte mønstrene, rett og slett fordi de har vært mye brukt.

 Dette er et eksempel på en av av de som er hjemmelagde. Den er lagd med et noe tynnere og grovere papir enn de fra fabrikk.

På et malerkurs med Jon Brænne under Håndverksdagene på Røros reparerte/kopierte jeg en av de hjemmelagde sjablongene fra min oldefar som hadde blitt ødelagt.

                             
                     Sjablongen skjæres i et tykt papir, og forsterkes med kvistlakk før bruk.

 

Når man sjablongmaler er det forøvrig viktig å ikke ha for mye maling i penselen, stampe penselen rett ned -aldri pensle- og å påføre malingen i to eller flere omganger istedet for å prøve å fylle sjablongen første gang. Slik ble resultatet på gråpapir med min kopi av oldefars sjablong:

Stueloftet: I begynnelsen var det mintgrønt

 

Soverommet over stua var mintgrønt. Dette var det eneste laget med maling på dette rommet, og dermed originalfargen. Dessverre likte jeg ikke denne fargen uansett hvor mye jeg prøvde, og jeg bestemte meg for at jeg må ha en farge jeg liker på veggen, originalt eller ei. 

Jeg kan ikke understreke nok at man skal tenke seg veldig godt om før man maler over noe originalt (se innlegget "Gammelkjøkkenet"). Man bør gjerne vente minst et års tid, bo i huset, se fargen i alle årstider, prøve å skifte ut inventaret i rommet for å se om det påvirker opplevelsen av fargen og så videre før man eventuelt maler. 

Det jeg gjorde her var å spare store felter med originalfargen på innsiden av dørene på de to kottene i soverommet, slik at man for ettertiden i det minste kan se hvilken farge det var her opprinnelig.

 

I dag er rommet grått. Malingen ble lagd av Allbäcks linoljemaling farge Silvergrå, som jeg justerte med Gammel Oker fra samme produsent. Den sølvgrå fargen var for kald og ren for rommet, men med gammel oker i ble den varm. Den skifter karakter med lyset, helt fra grått over til rosa-beige, og alle nyansene er vakre på hvert sitt vis. Alt for tamt og selvsagt kuturhistorisk feil hvis huset skal fremstå som et ekte 1907-hus, men de siste ti-femten årene har jeg stort sett kun bodd i hvite/lyse rom, og liker renheten og roen i dem. Og jeg har jo fortsatt en rød stue, et grønt kjøkken, og grønne og rosa soverom..
 

                  Arbeidet med gulvet på dette rommet er en historie for seg og får et eget innlegg..

Utvendig maling

Hvit linoljemaling fra Ottoson ble brukt som basis. Denne ble tynnet litt, og fargesatt med jernoksidgult pigment som hadde stått over natta i linolje og blitt til en klumpefri pasta. Uansett hvor utålmodig man er, så må man aldri drysse tørt pigment direkte ned i maling. Man får det ikke rørt ut, og det vil komme striper av pigment på den malte overflata. Man skal ha linolje i en boks, og drysse pigmentet ned i boksen. Det skal danne seg en "fjelltopp" av pigment som ikke er dekket av olje: denne vil synke ned i oljen hvis boksen får stå i fred noen timer.

Jeg malte test-strøk på løse planker for hver pigment-justering jeg gjorde, og tok plankene med ut for å sammenligne dem med fargen på en del av veggen som ikke hadde vært utsatt for vær og vind. Jeg prøvde også med okergult pigment for å finne den samme fargen som tidligere hadde blitt brukt på huset, men i lyse blandinger fremstod den som mer aprikos enn klart lysegult. Jernoksidgult var derfor det riktige valget.

Hvilket underlag jeg malte på er fortsatt usikkert. Enten var det ren linoljemaling, eller en eldre alkyd-oljemaling. Et annet spørsmål som dukket opp var dette: har huset en gang i tiden, kanskje før det ble flyttet, hatt en annen farge? Jeg fant disse sporene nederst på noen av bordene på kortsiden mot sør:

Jeg vet ikke om dette er spor etter noen som har tørket av penselen her fordi huset likevel skulle males snart, om de har testet denne blåfargen på et større område før de bestemte seg for gult, om det er gjenbruk av bordkledning fra et annet hus -eller om Gammelstu en gang har vært grå-blå. Fargen var veldig mye brukt i eksteriøret fra midten av 1800-tallet, da Gammelstu sannsynligvis ble bygd, så helt usannsynlig er det ikke. Muligvis fikk huset ny farge da det ble flyttet i 1907 til der hvor det står i dag? Det som taler imot denne teorien er at jeg ikke har funnet spor etter blått andre steder på huset.

Jeg hadde for mye høydeskrekk til å male over loftsvinduet på utbygget, men på den annen side er det fint å beholde et felt med den opprinnelige fargen på.