Soverommet over stua var mintgrønt. Dette var det eneste laget med maling på dette rommet, og dermed originalfargen. Dessverre likte jeg ikke denne fargen uansett hvor mye jeg prøvde, og jeg bestemte meg for at jeg må ha en farge jeg liker på veggen, originalt eller ei.
Jeg kan ikke understreke nok at man skal tenke seg veldig godt om før man maler over noe originalt (se innlegget "Gammelkjøkkenet"). Man bør gjerne vente minst et års tid, bo i huset, se fargen i alle årstider, prøve å skifte ut inventaret i rommet for å se om det påvirker opplevelsen av fargen og så videre før man eventuelt maler.
Det jeg gjorde her var å spare store felter med originalfargen på innsiden av dørene på de to kottene i soverommet, slik at man for ettertiden i det minste kan se hvilken farge det var her opprinnelig.
I dag er rommet grått. Malingen ble lagd av Allbäcks linoljemaling farge Silvergrå, som jeg justerte med Gammel Oker fra samme produsent. Den sølvgrå fargen var for kald og ren for rommet, men med gammel oker i ble den varm. Den skifter karakter med lyset, helt fra grått over til rosa-beige, og alle nyansene er vakre på hvert sitt vis. Alt for tamt og selvsagt kuturhistorisk feil hvis huset skal fremstå som et ekte 1907-hus, men de siste ti-femten årene har jeg stort sett kun bodd i hvite/lyse rom, og liker renheten og roen i dem. Og jeg har jo fortsatt en rød stue, et grønt kjøkken, og grønne og rosa soverom..
Arbeidet med gulvet på dette rommet er en historie for seg og får et eget innlegg..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar