Gammelkjøkkenet

Etter at Gammelstu ble fraflyttet i 1962 ble kammerset mellom gammelkjøkkenet og stua ominnredet til kjøkken. Gammelkjøkkenet var derfor et rom som jeg aldri hadde sett i vanlig bruk. Så lenge jeg kan huske har det vært lager der. 

Da jeg fikk ryddet ut av lageret/gammelkjøkkenet (se innlegget "I begynnelsen var det rotete") stod jeg i et stort rom med lys fra to sider, et lite vegghengt hjørneskap, en kjellerluke og en utslagsvask. Veggene var malt i en lysegrønn farge, mens dørkarmene var holdt i en grønnfarge som var mørkere og mindre gul enn veggen. Rundt hele rommet var det en rød list oppe ved taket. Denne rødfargen hadde mye blått i seg, og fremstod som kald og ren.

  Kjøkkenet har minst hatt minst fire forskjellige hovedfarger etter hva jeg kan se ved fargeundersøkelser:

 Før den lysegrønne perioden som var der da jeg overtok var kjøkkenet malt i en lys grå-blå farge.  Før denne lyse grå-blå var det en litt mørkere grønn farge. Det er fortsatt spor av denne flere steder på kjøkkenet, blant annet i luka inn til kammerset (se bilde under) -der hvor husets telefon forøvrig tidligere var fastmontert!
  

 Før den første grønne fargen var rommet malt i en mørk brun-lilla farge som fortsatt er intakt på veggen inne i hjørneskapet.

Den røde lista rundt ser ut til å ha vært rød alltid, både gjennom den eventuelle brun-lilla tiden, den blå-grå og de to grønne.

 

Så overtok jeg huset, og det hvite feltet på veggen er min utålmodighet: jeg begynte å male på dette rommet før jeg hadde fått tenkt meg om... Jeg angret, og malte over det hvite igjen med en grønnfarge som er tilnærmet lik den originale. Man kan se forskjellen på de to fargene i skillet midt under luka i veggen. Fra døra og til midt under luka er det altså hatt på ny maling. Senere malte jeg hele rommet i denne nye grønnfargen. Mer om det lenger ned i innlegget.

                 Forskjellig farge på ventre og høyre side av døren. Siden med bryter er nymalt. 

Dørene får sin historie skrevet i et eget innlegg.

Der vedkomfyren hadde stått var det i sin tid naturligvis en pipe. Man kan tydelig se hvor komfyren har stått fordi gulvet der ikke er lagd av tre, men av mur. På den andre siden av av pipa (ute i skottet) var det en grue. Da pipa ble revet -sikkert samtidig med at skottet ble bygd rundt 1968- ble det et hull i veggen i kjøkkenet der hvor pipa/brannmuren hadde vært. Sannsynligvis ble gammelkjøkken da omgjort til lager, og nytt kjøkken bygd i kammerset: bare løse planker stod lent opp for å dekke  til                                                          hullet. 

                                          Pappa stod for å bygge ny vegg i åpningen.

Her har jeg begynt å male der hvor jeg abolutt ikke skulle malt: den røde lista rundt taket var originalfarge, men ble overmalt med den samme grønne fargen som på veggen..

Jeg lærte fort hvor galt det kan gå når man vet at man har malt litt for mye, men man i stedet for å stoppe tenker at hvis man bare maler litt til så blir det nok bedre. 

Hvis bare skapdørene får en annen farge feks, så blir det sikkert kjempebra. Men det blir det jo ikke..

Etter alt for mye rød og hvit og grønn maling i forskjellige kombinasjoner (alt var attpåtil  vannbasert maling fra Jotun, for dette var før jeg hadde oppdaget linoljemalinga) endte jeg med å skrape av det meste og starte forfra..

Hjørneskapet led samme skjebne som resten av rommet. Skapet var lysegrønt som veggene da jeg overtok, men ble deretter malt i så mange strøk av rødt og hvitt i forskjellige kombinasjoner at jeg til slutt valgte å bruke malingsfjerner for å komme ned til bunnen igjen. Tradisjonen er at slike skap i en kjøkkeninnredning males i samme farge som veggen; de "pyntes" ikke med kontrastfarger. 

 

 

Det beste jeg kan si om denne perioden er at jeg ble klokere av den. Mer tålmodig. At jeg aldri tester farger på fast inventar mer, men bruker løse planker.

 

Gulvbelegget som lå på topppen av kjøkkenbenken ble tatt av og den grønne malinga som befant seg under ble fjernet. Danske Jonas hjelper til. Kjøkkenbenken stod forøvrig ikke i dette rommet da jeg kom til Gammelstu, men i kammerset, som ble brukt som kjøkken gjennom hele perioden hvor Gammelstu var sommerhus. Opphenginga på veggen er ikke originalt tilhørende kjøkkenet: dette er klesopphengingslister jeg tok fra kleskottet i gangen, og de er nå flyttet tilbake dit. Kjøkkenbenken er forøvrig lagd av farfar spesifikt til dette rommet. 

 

Hjemmelagd maling

I starten av oppussinga var det dessverre min utålmodige og impulsive side som fikk bestemme farten (se feks forrige innlegg, "Gammelkjøkkenet") De feilene jeg har gjort (som feks å male over flere originalfarger) har jeg gjort på tross av at jeg faktisk har følt et ekstra ansvar for å gjøre nettopp denne delen av oppussinga på respektfullt vis, i og med at min oldefar var maler. Men jeg blir så altfor ivrig..

Nå prøver jeg å gjøre det godt igjen. Jeg lager min egen maling, fargesetter den med pigmenter, tenker før jeg maler -og jeg vært på kurs med en av de beste innenfor feltet, malerikonservator Jon Brænne. Slik har jeg sørget for å ha følelsen av at både min døde oldefar og en av Norges fremste kulturvernere ser meg over skulderen mens jeg holder på.

                                                    

 

 Her er min første røde! Malingen jeg lager her er en egg-olje-tempera. Den består av kokt linolje, egg, vann og pigment. Dette blir en veldig slitesterk maling. 

Alle pigmenter har forskjellige egenskaper, og malingene man kan lage med dem skal ha forskjellig forhold mellom vann, olje og pigment for å bli optimale. Egg-olje-blandingen er dog alltid den samme: like mange gram olje som egg, og pigmentet bløtlegges alltid i vann før egg og olje tilsettes og alt piskes opp med stavmikser. Jeg har her fulgt en oppskrift fra boken "Jordens färg" av Milis Ivarsson. Pigmentet er kjøpt fra hennes firma Av Jord. Begge deler anbefales: http://avjord.se/ 

 

Tidligere blå do-dør, nå rød, malt med egg-olje-tempera.  

Mugg dessverre

Under stuevinduet på veggen i retning mot hagen ble "pappen" veggene er kledt med fjernet, og mugg dessverre funnet. Området slo dog ikke ut på fuktmåling, og en panelbit ble fjernet og tømmeret bak var i orden, så dette er sannsynligvis en gammel muggskade fra før bordkledningen på denne siden av huset ble skiftet i 1977. Siden det ble tett da har fuktskaden (og muggen) tørket inn.
  

 

I og med at jeg ikke har sett bak pappen på resten av veggen vet jeg ikke om det befinner seg mer mugg i stua. Uansett vurderer jeg at eventuelle andre muggskader ikke gjør særlig stor skade så lenge de er uttørket og ikke lenger i vekst, og dessuten innestengt bak den tykke pappen. Innelufta i stua er bra, det lukter ikke mugg/kjeller/fuktig der og den røde veggen er for "verneverdig" til å taes ned bare for å se hva som eventuelt er bak den. 

 

Oldefars sjablonger

Min oldefar, Elias Johannessen Sletta, var dekorasjonsmaler. Jeg var så heldig å finne masse sjablonger etter ham i en kasse på kvisten i Gammelstu. Noen av dem er fabrikkslagde og masseproduserte, andre har han lagd selv. Slik jeg har forstått det kan man se på papirkvaliteten i sjablongen hvorvidt de er det ene eller det andre, og hvis man er ekspert på området gjenkjenner man selvsagt de masseproduserte mønstrene, rett og slett fordi de har vært mye brukt.

 Dette er et eksempel på en av av de som er hjemmelagde. Den er lagd med et noe tynnere og grovere papir enn de fra fabrikk.

På et malerkurs med Jon Brænne under Håndverksdagene på Røros reparerte/kopierte jeg en av de hjemmelagde sjablongene fra min oldefar som hadde blitt ødelagt.

                             
                     Sjablongen skjæres i et tykt papir, og forsterkes med kvistlakk før bruk.

 

Når man sjablongmaler er det forøvrig viktig å ikke ha for mye maling i penselen, stampe penselen rett ned -aldri pensle- og å påføre malingen i to eller flere omganger istedet for å prøve å fylle sjablongen første gang. Slik ble resultatet på gråpapir med min kopi av oldefars sjablong:

Stueloftet: I begynnelsen var det mintgrønt

 

Soverommet over stua var mintgrønt. Dette var det eneste laget med maling på dette rommet, og dermed originalfargen. Dessverre likte jeg ikke denne fargen uansett hvor mye jeg prøvde, og jeg bestemte meg for at jeg må ha en farge jeg liker på veggen, originalt eller ei. 

Jeg kan ikke understreke nok at man skal tenke seg veldig godt om før man maler over noe originalt (se innlegget "Gammelkjøkkenet"). Man bør gjerne vente minst et års tid, bo i huset, se fargen i alle årstider, prøve å skifte ut inventaret i rommet for å se om det påvirker opplevelsen av fargen og så videre før man eventuelt maler. 

Det jeg gjorde her var å spare store felter med originalfargen på innsiden av dørene på de to kottene i soverommet, slik at man for ettertiden i det minste kan se hvilken farge det var her opprinnelig.

 

I dag er rommet grått. Malingen ble lagd av Allbäcks linoljemaling farge Silvergrå, som jeg justerte med Gammel Oker fra samme produsent. Den sølvgrå fargen var for kald og ren for rommet, men med gammel oker i ble den varm. Den skifter karakter med lyset, helt fra grått over til rosa-beige, og alle nyansene er vakre på hvert sitt vis. Alt for tamt og selvsagt kuturhistorisk feil hvis huset skal fremstå som et ekte 1907-hus, men de siste ti-femten årene har jeg stort sett kun bodd i hvite/lyse rom, og liker renheten og roen i dem. Og jeg har jo fortsatt en rød stue, et grønt kjøkken, og grønne og rosa soverom..
 

                  Arbeidet med gulvet på dette rommet er en historie for seg og får et eget innlegg..

Utvendig maling

Hvit linoljemaling fra Ottoson ble brukt som basis. Denne ble tynnet litt, og fargesatt med jernoksidgult pigment som hadde stått over natta i linolje og blitt til en klumpefri pasta. Uansett hvor utålmodig man er, så må man aldri drysse tørt pigment direkte ned i maling. Man får det ikke rørt ut, og det vil komme striper av pigment på den malte overflata. Man skal ha linolje i en boks, og drysse pigmentet ned i boksen. Det skal danne seg en "fjelltopp" av pigment som ikke er dekket av olje: denne vil synke ned i oljen hvis boksen får stå i fred noen timer.

Jeg malte test-strøk på løse planker for hver pigment-justering jeg gjorde, og tok plankene med ut for å sammenligne dem med fargen på en del av veggen som ikke hadde vært utsatt for vær og vind. Jeg prøvde også med okergult pigment for å finne den samme fargen som tidligere hadde blitt brukt på huset, men i lyse blandinger fremstod den som mer aprikos enn klart lysegult. Jernoksidgult var derfor det riktige valget.

Hvilket underlag jeg malte på er fortsatt usikkert. Enten var det ren linoljemaling, eller en eldre alkyd-oljemaling. Et annet spørsmål som dukket opp var dette: har huset en gang i tiden, kanskje før det ble flyttet, hatt en annen farge? Jeg fant disse sporene nederst på noen av bordene på kortsiden mot sør:

Jeg vet ikke om dette er spor etter noen som har tørket av penselen her fordi huset likevel skulle males snart, om de har testet denne blåfargen på et større område før de bestemte seg for gult, om det er gjenbruk av bordkledning fra et annet hus -eller om Gammelstu en gang har vært grå-blå. Fargen var veldig mye brukt i eksteriøret fra midten av 1800-tallet, da Gammelstu sannsynligvis ble bygd, så helt usannsynlig er det ikke. Muligvis fikk huset ny farge da det ble flyttet i 1907 til der hvor det står i dag? Det som taler imot denne teorien er at jeg ikke har funnet spor etter blått andre steder på huset.

Jeg hadde for mye høydeskrekk til å male over loftsvinduet på utbygget, men på den annen side er det fint å beholde et felt med den opprinnelige fargen på. 

 

Prosjekt "Bad"

I Skottet var det et langt, smalt rom som jeg bestemte meg for å lage toalett i. Søte Sara kom helt fra Danmark og hjalp til med å rydde.

 Det ble isolert og lagt ny innerkledning. Vinduet ble skiftet med et nytt. Det ble lagt nytt gulv (uisolert) og rommet ble delt i to. Det innerste vinduet på innerveggen ble senere revet og veggen under det fjernet, slik at det der ble en åpning ut til snekkerboden.

 

"Open/closed"-skilt fra New York passer perfekt til do-døra i Gammelstu! Dør forøvrig malt med hjemmelagd maling, se eget innlegg.

 

                                   

 

Den gamle tyttebær-renserenna ble hylle under vinduet, doen er lagd av en bit kjøkkenbenk og noe avkapp av min uvurderlige hjelper Jonas Utvik (som også la gulv og satte inn ny-vindu..). Separasjonsinnsats hvor tiss ledes ut i grusfiltrering er smart, billig og miljøvennlig, og blå isopor er varmt og godt å sitte på!

Arbeidsrom/atelier/verksted

For å kunne arbeide med Gammelstu måtte det ryddes et arbeidsrom. 

Slik så det ut etter dager med rydding i husets påbygg, som heter "Skottet". Det ble brukt til lagring av grovere ting som ved, sykler, hejse-utstyr, byggematerialert, maling osv. Skottet var tidligere uværs-skur på Strand Barne- og Ungdomsskole. Min farfar var vaktmester på skolen, og fikk skuret da det skulle rives. Skottet ble satt opp ca 1967 da det gamle fjøset som tidligere var tilbygg på Gammelstua ble revet. Ettersom jeg selv begynte å lure på hvor ordet "skott" egentlig kommer fra, tar jeg med dette som jeg fant på nettet:

"Skott eller skot som stammar frå norrøn skot kan visa til noko som er lagd til, til dømes garnskot, tilskot eller bygningen skott, også kalla skytje eller sval. 

Skott er eit uthus for lagring av ved, verktøy og annan reiskap. Tidlegare var det vanleg å ha sagbukken og hoggstabben i skottet. Namnet har samanheng med at skottet tidlegare vart bygd som eit tilbygg til våningshuset. Sidan har det vorte vanlegare å byggje skottet som ein frittståande bygning. Skottet kan ha eit skottkammers med høvelbenk og liknande. Det kan òg ha eit skottloft for lagring av material eller anna."

                                 

 Jeg valgte å få bygd en vegg midt i rommet. Denne deler skottet i to: i et finere malerverksted/atelier og et grovere snekkerverksted. I veggen mellom de to rommene kom det gamle stuevinduet som ble funnet i kjøkkenet til nytte. Det gir gjennomlys til atelieret når porten i snekkerverstedet er åpen, og er nok et bevis på at det er smart å ta vare på ting. De kommer alltid til nytte, før eller siden.

 

 

Den nye panelveggen ved vinduet ble satt inn med linoljevoks blandet med litt linoljemaling i fargen gammel oker. Fordi noen av bitene var lakka og andre ikke, fikk jeg et resultat hvor noen ble farget og andre ikke. Det ble videre bygd en dør/port mellom de to rommene av planker som ble funnet i skottet. Fargen på disse indikerer at sannsynligvis stammer fra det fjøset som en gang stod her hvor skottet står i dag.

                                                                 

Også listverket var noe farfar hadde tatt med seg fra den gamle skolen på Strand. Spikrene ble bare slått ut, og listene satt opp igjen. Gjenbruk er tilfredsstillende på alle mulige måter!

Og slik ble skottet et av de beste rommene i hele verden!